I Russland går forbrukerkurven langt foran minstelønnen, noe som tvinger noen borgere til å lete etter ekstra inntekt for å få endene til å møtes. Men å tjene ekstra penger er et tveegget sverd.
Hensikten med tilleggsinntekt kan sees fra to posisjoner - forbedring av fagets økonomiske situasjon og den praktiske fordelen for samfunnet.
Merinntekt som påfyll av familiebudsjettet
I det moderne samfunnet har det siden perestrojka vært en tendens til sosial og materiell stratifisering av samfunnet. Ønsket om å utjevne levestandarden tvinger folk til å vende seg til ekstra inntjening. Selv om folk med noen spesialiteter er ekstrainntekt den eneste måten å få endene til å møtes.
Det er mulig å leve av inntektene til en lærer eller en lege, men veldig beskjedent. Det er umulig å leve av lønnen til en barnehageassistentlærer. Bibliotekarer, så i begynnelsen av forrige århundre kalte akademikeren Likhachev "de siste hellige i Russland" på grunn av praktisk talt gratis arbeidskraft.
For slike familier er ekstrainntekt en velsignelse på den ene siden. Men på den annen side tar den andre jobben tid som kan brukes til familiekommunikasjon, kulturell rekreasjon.
I tillegg har menneskers evner begrensninger, og konstant fysisk utmattelse kan føre til en forverring av menneskers helse.
Merinntekt som et bidrag til samfunnsutviklingen
Den som en person jobber for, til slutt skaper han en slags produkter eller tilbyr tjenester. Kvaliteten på et produkt eller en tjeneste avhenger i stor grad av den investerte innsatsen.
Eksempel 1. Hvilken innsats kan gjøres av en drosjesjåfør som, etter å ha jobbet skift på et anlegg, går til "bombe" for å få en ekstra krone til familien sin? I dette tilfellet kan merinntekt bli en menneskelig tragedie.
Eksempel 2. Lav inntekt på skolen kompenseres mest mulig av ekstra arbeidsmengde, men det er en grense for alt. Med normen 18 timer kan ikke læreren ta mer enn to satser, men dette beløpet er ikke nok for en normal eksistens. Som et resultat blir læreren tvunget til å delta i veiledning, og gjør hovedinnsatsen for å tilby kvalitets tjenester til betalte studenter. Det er ikke energi eller tid igjen til å forberede seg til leksjoner på hovedstedet. I dette tilfellet transformeres tilleggsinntektene gradvis til varige inntekter, noe som igjen fører til en reduksjon i kvaliteten på offentlig utdanning.
Det er mange eksempler, men en konklusjon kan trekkes. Å tjene ekstra penger er ondt. Hver person må utføre sin hovedjobb med høy kvalitet, og motta betaling for den som kan dekke behovene, og ikke bare fysiologiske. Men dette spørsmålet ligger i arbeidsgivers kompetanse. Når det gjelder budsjettorganisasjoner, må man bare stole på staten.
