I dag er det et sterkt inntrykk i tekstforfattere at forfattere ikke ser forskjellen i å forstå "annonsespråk" og "annonsetekst". Den massive ankomsten av "forfattere" til reklame, som ble mulig med utviklingen av informasjonsteknologi (Internett), ga opphav til et slikt fenomen som "copy-paste", det vil si dirigert tekst, lemlestet utallige ganger for å omgå anti-plagiatprogrammene til søketjenester.
I et forsøk på å gjøre teksten lojal mot søkemotorer, brytes noen ganger selve normene for det russiske språket, og etterlater massevis av søppel, analfabeter tekstmateriale på Internett. "Kraften ved kvantitet dreper kvalitet" "- dette er den mest nøyaktige definisjonen av" kopier-lim ".
En reklametekst er et sett med språkverktøy som representerer en symbiose av innholdet i en annonse (produktbeskrivelse) og dens form - presentasjonsstilen for informasjon, et uttrykk innelukket i allment aksepterte språkstandarder, i formlene som brukes i denne figuren av tale, der selve "salgsøyeblikket" utgjør hele tekstforfatteren. Denne teksten kan inneholde informasjon som selskapets historie, juridisk informasjon, produktspesifikasjon, merkevareeierskap. Innholdet i en slik tekst inkluderer gjennomtenkte øyeblikk av emosjonell og rasjonell karakter, som harmonisk bør samhandle i teksten og utfylle hverandre.
Hjelpeteksten kan være forskjellig, avhengig av produktets spesifikasjoner, markedsføring av merkevaren og anerkjennelse. For å annonsere et advokatfirma vil det være en tekst, for å annonsere en ny bil - en annen, for et etablert merke av sigaretter kan det bare være ett slagord. I reklameteksten er selve reklameideen viktig, innholdet er alltid over skjemaet.
Språket i en annonse er et begrenset sett med midler som innholdet i en annonse formidles på. En tanke kan formaliseres ved hjelp av komposisjon, og utgjør mange muligheter for å lage forslag, lage aksenter eller gi forskjellige stilistiske nyanser, ved hjelp av typografi eller i webversjonsdesign, skrifttyper, ikonografi. Samtidig er det viktig å bevare den semantiske belastningen av teksten uten unødvendige tomme ordformer, uansett hvor vakre de er. I det ideelle annonseringsspråket er det ingen tomhet, teksten er designet veldig enkelt, og innholdet blir spennende, komplekst, fengende.
Reklamespråket dukket ikke opp fra ingenting, dets teknikker har alltid vært, og oppfylte de samme salgsargumentene i det litterære språket, men bare på et mer subtilt nivå. For eksempel i foredragene sine om russisk litteratur, forfatteren V. V. Nabokov bruker denne teknikken og starter en forelesning om A. P. Tsjekhov. "Bestefaren til Tsjekhov var en slave" - med denne setningen begynner foredraget, denne innledningen, hvoretter jeg vil vite forfatter-forfatterens mening om en annen stor forfatter. Det er intriger her, interessen dukker opp, og det er noe element av opprørendehet som får deg til å lytte til (lese) hele teksten til slutt. "Salgsmoment" i dette tilfellet utløses 100% fra første linje, men i motsetning til tekstforfattere selges ingenting her.
