Formålet med straffeloven forstås som en bestemt gruppe relasjoner som er beskyttet av straffeloven, som er brutt på av en forbrytelse. Gjennom straffeloven er en person som begår en forbrytelse, samtidig som han kan bære strafferettslig ansvar for denne handlingen.
Straffeloven i Den russiske føderasjonen inkluderer ikke begrepene om et subjekt, et objekt av straffeloven. Definisjonene deres kan hentes fra noen av reglene i dette dokumentet. Generelt er disse vilkårene korrekt avslørt i teorien om straffeloven. Den mest nøyaktige definisjonen ser ut til å være A. I. Chuchaev, som er gitt i kommentarene til den kodifiserte handlingen. Det skal bemerkes at konseptene til et objekt, et subjekt er grunnleggende for grenen av strafferetten, siden all lovgivningsmessig regulering av disse sosiale forholdene er basert på denne teorien.
Hva er gjenstand for strafferetten?
I samsvar med definisjonen av A. I. Chuchaev, visse sosiale forhold beskyttet av straffeloven anses som gjenstand for straffeloven. Kategoriene til disse sosiale forholdene er oppkalt i en spesiell del av Den russiske føderasjonens straffelov, siden spesifikke kriminelle handlinger i den er gruppert nøyaktig på dette grunnlaget. Disse forholdene krenkes når du begår handlinger, passivitet som faller inn under straffeloven. Formålet med straffeloven bør ikke forveksles med gjenstanden for inngrep, siden sistnevnte kategori er mye mer spesifikk. I tillegg er det objektet som er et av de nødvendige elementene i corpus delicti for enhver kriminell handling; dens fravær indikerer fraværet av selve forbrytelsen.
Hva er gjenstand for strafferetten?
Konseptet med et emne for strafferett er også ganske enkelt, siden det innebærer en bestemt person som begår en handling strafferettslig. Samtidig må den spesifiserte personen kunne bære ansvaret for den forbrytelsen som er begått. Den siste forutsetningen betyr at en person som har begått en forbrytelse må oppnå den alderen hvor ansvaret for en bestemt handling kommer, for å være tilregnelig. Fraværet av noen av de to angitte tegnene gjør det umulig for en bestemt borger å bli anerkjent som et strafferettslig tema. Det skal bemerkes at emnet også er et obligatorisk element i corpus delicti, og derfor utelukker fraværet av dette elementet strafferettslig ansvar. Det er i kraft av egenskapene til emnet i denne bransjen at ulovlige handlinger fra barn og andre personer som ikke forstår betydningen av sine egne handlinger, ikke betraktes som forbrytelser.
